RAMM: - Johan Petter Barlindhaug har rett i at vi bør skyte seismikk i de nye norske sokkelområdene allerede neste år.

På den annen side advarer Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt i et intervju med NTB mot ”en forhastet prosess”.

Det er en 100% sikker uttalelse. Man skal aldri forhaste seg, hverken i Barentshavet eller andre steder. Det er en såkalt truisme, en selvinnlysende og banal sannhet. Man kan like gjerne si at man ikke må gå for langsomt frem.

Selvfølgelig skal vi utvikle også det nye området på vanlig forsvarlig vis.

Lite norsk seismikk

Barlindhaug har også rett i at den i dag mest interessante sørlige delen av det nye området er en forlengelse av Barentshavet Sør, som er utredet og konsekvensutredet mange ganger, og der vi har drevet med petroleumsvirksomhet i mange år. Selvsagt skal vi konsekvensutrede også den nye delen, men det behøver ikke ta all verdens tid.

Akkurat som utenfor Lofoten og Vesterålen er det viktig å få skutt seismikk, før eller som del av konsekvensutredningen. Det er viktig å komme raskt i gang med dette, fordi vi ligger langt etter russerne i kunnskap om geologien i området, og fordi selv russerne har skutt mye mindre seismikk i den vestlige delen som nå blir norsk.

Russerne vil neppe somle

Moe sier videre at man ”heller ikke må tro at det blir en eksplosjon av aktiviteter på russisk side”. Det er også en nokså trygg uttalelse. Det er sjelden at petroleumsaktiviteter ”eksploderer”, også i denne betydningen.

Men det vil være en mye større feil å tro at russerne vil somle. Hvis de hadde til hensikt å somle, ville det ikke blitt noen delelinjeavtale. Jeg tror ikke det minste på at vi fikk avtalen på grunn av storartet norsk diplomati. Årsaken er nok at russerne gjerne vil komme i gang med utforskningen av hva de mener er et uhyre lovende område mye nærmere land enn Shtokman. Dessuten regner de nok med at mesteparten av ressursene ligger på det som nå er blitt russisk område, og at det at Norge fikk resten var en pris verd å betale for å komme tidlig i gang med å finne og utvinne disse ressursene.

Ressursene kan krysse delelinjen

Den største interessen knytter seg til det russerne kaller Fedinskij-høyden og som vi kaller Hjalmar Johansen-høyden i Norge. Dette er et enormt område med sentrum litt øst for delelinjen, men et stort segment ser ut til å ligge på norsk side.

Jeg kan ikke forestille meg at noen kan mene at vi bør la russerne utforske og utvikle dette området alene. Heller ikke russerne venter det. Delelinjeavtalen inneholder bestemmelser om hvordan grenseoverskridende forekomster skal utnyttes felles og fordeles rettferdig, akkurat slik vi har gjort det med mange felt på grensen mellom Norge og Storbritannia.

Slik felles utnyttelse forutsetter at det tildeles lisenser som dekker forekomsten også på den norske siden, og at vi velger ut velkvalifiserte oljeselskaper som vet å beskytte sine egne og dermed norske interesser. Det er viktig ikke bare for å sikre at vi får best mulig kunnskap om hvordan ressursene fordeler seg, men også for å bidra til at hele utviklingen blir så god og effektiv som mulig, for både ressursutnyttelse, sikkerhet og miljø.

Da må vi ta igjen russernes forsprang slik at vi kan komme i mål omtrent samtidig.

Hvis vi ikke melder oss på, vil vi aldri kunne kritisere russerne hvis de gjør en dårlig jobb og/eller tapper ut våre ressurser på sin side.

Det vil jo også være nokså meningsløst om f. eks. Statoil skulle bli med i Fedinskij-lisenser på russisk side, men ikke få adgang til de samme forekomstene på norsk side.

Sjarapov's katter

Den samme situasjonen kan dukke opp litt lenger sør i området. Skal man tro de russiske kartene som sirkulerer, finnes det der fire strukturer på rekke og rad fra vest til øst. Ut fra en overflatisk kikk på kartene, kan det se ut som om den vestligste er den største. Det er ikke utenkelig at det her kan finnes et felt med mesteparten av ressursene på norsk side, men kanskje med en flik på russisk side. Det ville vært nesten enda dummere å la russerne utvikle et slikt felt alene gjennom ”halen” på en av kattene.

Nordkappbassenget

På noen russiske kart er det også markert muligheter i den øverste venstre delen av den sørlige ”trekanten” og videre inn i det såkalte Nordkappbassenget på norsk side.

På norsk side er dette området lite utforsket. En av årsakene til det er at vi i lojalitet til letemoratoriet ikke har tildelt lisenser i de to østligste ”blokk-stripene” på det som har vært uomstridt norsk område. Likevel fikk en Statoil-ledet gruppe med RWE-DEA og Chevron som partnere i 19. runde (2006) tildelt et stort lisensområde (PL397) i Nordkappbassenget inntil denne selvpålagte norske bufferen. Så vidt jeg forstår har gruppen skutt en god del seismikk, men ennå ikke utført noen leteboringer.

Jeg aner ikke hvordan dette ser ut, men det betyr i hvert fall at vi har begynt å legge grunnlaget for utforskning av et kanskje meget spennende område som strekker seg videre inn i den tidligere ubestridte norske toblokk-stripen, og så inn i det som nå blir nytt norsk område.

En virkning av delelinjeavtalen er at vi nå kan tildele lisenser i denne toblokks-stripen med verdens beste samvittighet. Disse områdene er allerede omfattet av Forvaltningsplanen og konsekvensutredningene. Det passer utmerket med å gå videre østover til det nye området når også det er konsekvensutredet og åpnet.

Etappevis?

Moe sier at utviklingen må gå etappevis. Det har den alltid gjort på norsk sokkel. Men den viktigste fasen for etappevis utvikling er konsesjonstildeling. Det er ofte viktig å vinne geologisk erfaring i ett område før vi fortsetter inn i naboblokkene.

Derimot har praksis vært å la Oljedirektoratet samle inn seismikk for forholdsvis store regioner og åpne disse samlet, nettopp for å gi myndighetene et solid grunnlag for planlegging av hvor og hvordan man skal rykke frem. Det er ikke slik at åpning betyr at man deler ut lisenser over alt med en gang.

Å åpne stykkevis og delt er bare trenering som hindrer helhetlig oversikt.

Det er derfor dobbelt viktig å komme i gang raskt med seismiske undersøkelser og konsekvensutredning. Det er ikke å forhaste seg, men å legge grunnlaget for forsvarlig ressursutnyttelse og ivaretakelse av nasjonale interesser.

Å somle vil derimot være skadelig for begge deler.

------------------------------------------------------------------

Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.