I løpet av høsten eller på nyåret vil Oljefondet passere 3.000 milliarder kroner.

Mandag sto det cirka 2.910 milliarder kroner på Statens pensjonsfond - utland, populært kalt Oljefondet. Det er, ifølge Aftenposten, rundt 590.000 kroner for hver innbygger i Norge.

- Det er jo en slags drøm, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) til avisen.

Han sier at fondets størrelse nok overstiger de flestes forventninger ved oppstarten i 1996, også da med Johnsen som finansminister og ansvarlig for det første innskuddet på 2 milliarder kroner.

- Oljefondet har gitt oss tilleggsmuligheter og en raskere utbygging av velferden, sier Johnsen.

Grei grense
Finansministeren mener at dagens handlingsregel, som tilsier at politikerne over tid maksimalt kan bruke 4 prosent årlig av fondets samlede verdier på statsbudsjettet, er både nyttig, smart og riktig.

Grensen på 4 prosent er satt der fordi man har antatt at det er en rimelig avkastning for et fond med brede plasseringer. Begrunnelsen er at politikerne kun skal bruke avkastningen av formuen og dermed aldri tappe fondet for verdier.

Nylig tok fire sentrale økonomer til orde for at grensen må senkes. De mener at handlingsregelen for bruk av oljepenger er basert på for optimistiske anslag.

Til Dagens Næringsliv sier Johnsen at Finansdepartementet har anslått at sannsynligheten er 46 prosent for at realavkastningen blir mindre enn 4 prosent, og at sannsynligheten for at avkastningen blir høyere er anslått til 54 prosent.

At avkastningen siden handlingsregelen ble innført for snart ti år siden har vært på 1,4 prosent, indikerer ifølge Johnsen ikke noen retning.

- Poenget er at pensjonsfondet har en lang investeringshorisont, sier Johnsen til DN.

Nesten millionærer
Finansdepartementet har anslått at Oljefondets verdi har fordoblet seg om ti år til 6.000 milliarder kroner. Korrigert for prisveksten vil det bety at hver av oss vil sitte med en oljeformue på 920.000 kroner i 2010-verdi.

Men Johnsen slår fast at det ikke er aktuelt å dele ut penger til hver og en av oss, slik for eksempel oljefondet i Alaska gjør for sine delstatsinnbyggere.

- Dette brukes jo til å finansiere barnehager og eldreomsorg. Dermed får folk flest en andel av pengene. Formuen tilhører det norske folk, og det er bred enighet om at det er fellesskapets politiske organer som skal disponere den, sier Johnsen til Aftenposten.